På tide å inkludere nivå 3 i Norsk Toppfotball?

På tide å inkludere nivå 3 i Norsk Toppfotball?

I 2017 er seriesystemet endret og antallet avdelinger på tredje nivå redusert til to. Det er all grunn til å tro at dette vil bidra til et vesentlig høyere sportslig nivå og at det blir en mer attraktiv arena for utvikling av fremtidige toppspillere. Rammefaktorene på tredje nivå i Norge er derimot av en slik karakter at det ikke lukter toppfotball, selv om det ser ut til å være en noe strammere struktur for 2017 enn tidligere år med alle kamper lørdag klokka 16:00 (med unntak av første serierunde som spilles på en mandag). Jeg tror norsk fotball vil ha godt av at toppfotballbegrepet utvides til å omfatte tredje nivå, og skal forklare hvorfor jeg mener det.

Jeg har ingen formelle roller innen fotballen og mine synspunkter er således kanskje at marginal interesse. På den annen side har jeg kanskje muligheten til å uttale meg helt fritt og samtidig våge å adressere noen av elefantene i rommet.

Utviklingsarena for fremtidige toppspillere

Norge har god hukommelse når det gjelder resultater innen fotball. Vi er fortsatt stolte av bronselaget i 1936, 2-1 mot England med Bjørge Lilleliens berømte tirade i 1981, vi elsket resultatene under Drillos ledelse med to sluttspill og hele Norge heiet på Nils Arne Eggen og RBK i Champions Leauge. I perioden etter Drillo (og Nils Arne) har det vært bratt nedoverbakke, resultatene har uteblitt og interessen for landslaget og norsk fotball generelt har sunket.

Jeg tror den nye eliteserien, OBOS-ligaen og PostNord-ligaen til sammen kan være særdeles godt egnet som verktøy for å utvikle norsk fotball slik at vi kan snu utviklingen og igjen oppleve et landslag som kvalifiserer seg til sluttspill og at RBK igjen spiller Champions League (det er nemlig ingen andre klubber i Norge som p.t. er i nærheten).

Kvaliteten på tredje-nivå vil bli betydelig høyere med tilhørende behov for organisering og profesjonell klubbdrift. NTF har kompetansen, viljen og evnen til å ta ansvar for dette med en helt annen kvalitet enn dagens ordning. Den mest aktuelle innsikten og kunnskapen om hvordan toppklubber skal skapes og spillere utvikles befinner seg ikke i NFF. NTF kan fasilitere arenaer hvor klubber på tredje nivå kan lære av klubbene på nivåene over. En profesjonalisering av tredje nivå vil bidra til bedre utvikling av fremtidige toppspillere og derfor bør PostNordligaen inn under vingene til NTF og komme lengst mulig vekk fra byråkrati, bøter og pålegg i NFF.

Norsk Toppfotball er av og for klubbene...

Jeg hadde gleden av å være tilstede på julelunsjen til Norsk Toppfotball (NTF) 21.desember, hvor planer og rammer for Eliteserien og OBOS-ligaen 2017 ble presentert. Først vil jeg si at NTF under Leif Øverlands ledelse, ser ut til å ta tydelige og nødvendige grep for å heve toppfotballens omdømme, anseelse og attraktivitet. Innpakningen og brandingen av Eliteserien 2017 er imponerende og virker veldig solid fundamentert gjennom trepartssamarbeidet mellom VG, Discovery og NTF.

 

Leif Øverland er rett mann på rett sted.

Som styreleder i HamKam Fotball hadde jeg ansvar for at styret i 2014 ble nødt til å gå til store og omfattende kutt for å unngå skifteretten, etter en katastrofal start på sesongen med dårlige resultater, ekstremt mange skader, svikt i sponsorinntekter og påfølgende lavere plasseringspenger og reduserte billettinntekter. I denne prosessen var det åpenbart at NTF stilte opp for HamKam på den måten at de umiddelbart kontaktet klubben for å tilby hjelp til de administrative oppgavene som nødvendigvis følger av en slik kritisk situasjon.

Gjennom hele min periode i tillitsverv i HamKam Fotball, opplevde jeg NTF som en stor ressurs med et genuint og ekte ønske om å ivareta klubbenes behov. Dette opplever jeg også er ytterligere forsterket under Leif Øverlands ledelse.

NTF har begge beina plassert med god jording og snobberi er omtrent fullstendig fraværende. Det er liten eller ingen prestisje i NTF men de har et lidenskapelig forhold til å levere gode tjenester til klubbene for å skape fellesskap.

...Norges Fotballforbund er mer opptatt av bøter og pålegg

Norges Fotballforbund (NFF) hadde en helt annerledes tilnærming enn NTF slik jeg opplevde det i perioden jeg var engasjert i tillitsvervene i HamKam Fotball. For HamKam Fotballs vedkommende, som fra 2009 til 2013 var på en økonomisk hestekur, var det liten eller ingen støtte eller praktisk hjelp å få fra NFF. Trusler var mer typisk enn profesjonell hjelp til å stable klubben (økonomisk) på beina igjen. Klubben henvendte seg til NFF ved flere anledninger med anmodninger om ulike justeringer og forenklinger i forhold til rapporteringsregimet og lisenskravene. HamKam Fotball påpekte at som følge av oppfølgingsplanen ble det brukt ekstremt mye tid på rapportering som både var kostbar og veldig ofte basert på hundrevis av timer med kreativitet brukt på å sjonglere regnskapstekniske forhold slik at tallene skulle tilfredsstille rapporteringskravene. (Jeg vil understreke at HamKam Fotball ikke gjorde noe som var på kant med lover og at regnskapene ble revidert av KPMG).

 

NFF klubber i vei og bygger kostbart byråkrati.

NFFs språk var nye lover, påtaler, bøter og trusler om konsekvenser. Kort oppsummert var det som om forholdet til regler og forvaltningen av disse, fullstendig overskygget fotballens idé om glede, fellesskap og lidenskap.

På NTFs eiermøter (klubbene og administrasjonen) kunne vi oppleve absurde forestillinger hvor daværende generalsekretær og fotballpresident skulle gi informasjon fra NFF. Ved et tilfellet presterte generalsekretæren fra talerstolen å si at det var en god idé å lansere en ligaball (i regi av NFF) samt at reklameplassen på spillerdraktenes overarmer skulle være felles for ligaene (i regi av NFF). En daværende kollega i en av (daværende) Tippeligaklubbene gjorde oppmerksom på at de allerede hadde en leverandøravtale på baller (som var profitabel for klubben) og tilsvarende for spillerdraktene (flerårig avtale) slik at et slikt forslag ikke kunne aksepteres. Fra talerstolen var reaksjonen et diskret trekk på skulderen, et oppgitt blikk bort på fotballpresidenten, før han gikk videre til neste sak (som om kommentaren ikke var levert).

Norges Fotballforbund (NFF) har de siste 10-15 årene produsert en lang rekke powerpoint presentasjoner fra forskjellige skrivebord i kontorene på Ullevål Stadion. For oss som er glade i fotball har det vært krevende å observere fremveksten av en kultur hvor forbundskontorene blir mer og mer utilnærmelige, antallet jurister og administrativt ansatte øker kraftig (med påfølgende økning av antallet formalkrav og byråkratiske spissfindigheter) og hvor 80-90 % av ressursene tilsynelatende var innrettet mot FIFA og/eller UEFA. Det lyktes jo også forhenværende generalsekretær å tiltre en toppjobb som strategidirektør eller liknende.

Mens min opplevelse av NTF var og er at de alltid har hatt beina godt plantet på bakken, er/var det omvendt med NFF. Her var det, slik jeg opplevde det, mye negativ prestisje som ikke var fokusert på genuint ønske om å yte service til klubbene, men utvikling av stadig nye og mer innfløkte pålegg og regler. La meg legge til at jeg har tro på at den nye presidenten vil bidra til at utviklingen snur, men vi må samtidig huske på at han skal lede en organisasjon som har etablert seg under et annet regime og at det derfor vil ta tid. Spørsmålet er hvor lang tid han har tilgjengelig før kulturen i NFF spiser strategiene hans til frokost.

For å understreke mitt poeng viser jeg til utvalgte saker fra forbundsstyremøtet 7-8.desember i år:

Evaluering og videreføring nasjonal serie G16
Skal videreføres. Administrasjonen skal i samarbeid med Norsk Toppfotball utarbeide visse justeringer. 

Justering reglementer
Flere mindre justeringer vedtatt, blant annet vedrørende utdanningskompensasjon som også vil gjelde for overganger fra 2. divisjon til 3. divisjon. 

Innstilling fra konkurranseutvalget
*Kampene i norgesmesterskapet for herrer skal trekkes fra 4. runde. 
*Øvre grense for forbundsdommere på 50 år fjernes

Krav om lokalt utviklede spillere i Eliteserien og OBOS-ligaen
Forslag om å redusere antall frispillere til 5 eller 6 ble avvist. Forbundsstyret mener grensen på 9 spillere, som er vesentlig strengere enn UEFAs grense, er tilstrekkelig for å ivareta lokalt utviklede spillere. 

Prosjektrapport Toppfotball Norge

Rapporten er ikke realitetsbehandlet, oversendt toppfotballutvalget for videre behandling og bearbeidelse. Vil komme tilbake til hvordan enheten Toppfotball Norge skal struktureres.

Rettighetsspørsmålet i norsk fotball

NTF ønsker en juridisk vurdering av rettighetsavtalen (markeds- og mediarettigheter). Forbundsstyret har bedt administrasjonen se på hvordan dette er strukturert og løst i andre land, både i og utenfor Norden.

Det oser ikke toppfotball av disse sakene som styret brukte sin tid på i desembermøtet? NFF har en lidenskap og det er lover og reglementer som forvaltes av et voksende byråkrati som klubbene ikke har ressurser til å være en likeverdig part i forhold til. Fellesskap forsøker NFF å skape gjennom de samme lover og reglementer, mens lidenskapen for fotballens idé er erstattet av paragrafer og vedtekter.

Divisjonsforeningen?

En tredje interessent i forhold til dette er den såkalte Divisjonsforeningen. I deres handlingsplan fokuseres det på reisestøtteordningen, hjemmesider, økonomisk modell som skal bidra til stimulering til deltakelse i medlemsmøter i foreningen og antall nyhetsoppdateringer per uke.

Det er liten eller ingen grunn til å lene seg på denne foreningen for å utvikle en attraktiv PostNord-liga.

Eierskap til toppfotballen

Det er toppfotball, og særlig eliteserien, som genererer inntekter til norsk fotball, ikke byråkratene i forbundet. Med dette utgangspunktet bør det diskuteres om norsk toppfotball skal vurdere andre modeller hvor toppklubbene selv tar full styring på egen liga og alle de kommersielle sidene ved virksomheten. Mitt inntrykk er at NFF gjennom lover, innfløkte regler, omfattende byråkrati, stadig større avgifter (for seriespill og spilleroverganger) og litt mangel på norsk gangsyn, ikke bidrar til verdiskapningen. Mitt inntrykk er at NFF skaper strukturer som fratar toppklubbene kontroll over egen virksomhet.

Mitt forslag ville være at toppklubbene i herrefotball (eliteserien, OBOS-ligaen og PostNord-ligaen) bryter alt kommersielt samarbeid med NFF som ikke er tvingende nødvendig og tar det hele og fulle eierskapet over sitt eget produkt. Det vil ha mange fordeler, herunder kommersielt ved at de som genererer pengene selv bestemmer hvordan de skal benyttes. I dette bildet tror jeg det er åpenbart fordelaktig for klubbene og litt mer krevende for NFF.

Divisjonsforeningen kan slå seg sammen med breddefotballforeningen og ta hånd om interessene til de mange og viktige breddeklubbene i Norge. Jeg tror en slik løsning kunne ivareta den eksisterende konflikten mellom topp og bredde. Breddefotballen vil forståelig nok ha større innflytelse basert på sitt overlegne medlemstall i forbundets styrende organer. Derfor er det også en god ide at toppfotballen tar seg av sitt eget produkt og breddefotballforeningen tar seg av sitt.

Breddeklubbene mener at toppfotballen og forbundet stikker av med for stor andel av inntektene og regner landslagsjefens sluttavtale i antallet vafler og dugnadstimer.

 

La pengene eies av de som skaffer dem.

Jeg tror det er rom for en modell hvor toppfotballen (nivå 1-3) på herresiden tar eierskap til sitt produkt, breddeklubbforeningen tar eierskap til sitt produkt og NFF tar eierskap til landslaget (samt håndterer de nødvendige internasjonale behovene innenfor FIFA/UEFA o.l.). Toppfotballen vil generere desidert flest penger gjennom mediaavtaler, landslaget vil generere betydelig mindre penger for sitt produkt og til siste tror jeg breddeklubbene vil generere penger fra lokale markeder i klubbenes umiddelbare nærhet. Kvinnefotballen har jeg liten innsikt i, men potensialet er åpenbart noe helt annet enn herrefotballen (og det betyr ikke at jeg ikke liker kvinnefotball eller betrakter det som mindreverdig på noen måte).

Oppsummert

Hvis norsk fotball skal utvikle toppspillere til landslag og internasjonale klubber større enn de i Norge, trengs det klare linjer og tydelighet rundt eierskap. Prestisje og politikk må vekk og erstattes av det genuine knyttet til fotballens idé om lidenskap og fellesskap. Med endringen i seriesystem og målsettingen om gode norske resultater for landslag og klubblag, er det en god idé å organisere fotballen annerledes. NFF har vokst seg for store og byråkratiet er overveldende for klubber som bare vil spille ball. Bredde og topp går ikke sammen slik det er organisert i dag. La topp være topp og bredde være bredde uten å tvinge de til en urolig sameksistens. Gi breddefotballen full kontroll på sitt eget produkt, gi toppfotballen full kontroll på sitt eget produkt. NFF kan ta den fulle kontrollen på landslagene, herunder det kommersielle. På denne måten vil det bli tydelig og klart hvem som genererer hvilke penger og pengene kan forvaltes i de ulike segmentene. Det er en bedre idé å la NFF være en koordinerende enhet uten kontroll på pengesekken.

 

Fotball er lidenskap og fellesskap!

HamKam søker ny hovedtrener
Det har vært ufrivillig høy gjennomtrekk av trenere i HamKam i tiden etter at Vegard Skogheim ga seg selv sparken. Ikke mindre enn fire hovedtrenere ledet laget i den famøse 2014-sesongen. Kent Bergersen fikk en sesong og fire seriekamper før han forsvant ut fra Briskeby etter 5-0 tapet mot Elverum. På toppen var det også exit fra cupen mot Eidsvold Turnforening. Hvem skal ta over ansvaret for HamKam nå, og hvilke kvaliteter skal klubben lete etter?

Alltid vanskelig
Uansett hvilke jobber arbeidsgivere leter etter kandidater til, så er det alltid vanskelig. Det er uansett kvalifiserende tester, personlighetanalyser, intervjuer, referansesjekker og fornemmelsen av personlig egnethet, risiko knyttet til en ansettelse. Fotballen har et annet sett spilleregler enn andre organisasjoner som skal prestere. Her ansettes trenenere og spillere på tidsbegrensede kontrakter fordi....? Hadde jeg blitt tilbudt en treårig avtale med min sivilie arbeidsgiver, hadde jeg umiddelbart kjent på en grunnleggende mistillit og litt manglende tro på at dette kan gå bra. Når en organisasjon lykkes med en ansettelse, kan det utløse det fulle potensial som ligger i de totale innsatsfaktorene (spillere, fasiliteter, publikum, samarbeidsparrtnere, osv). For HamKam er derfor valg av ny hovedtrener svært viktig - og klubben må lykkes i å finne den kandidaten, for det er fortsatt en skjørhet som følge av de siste årenes store problemer.

Hva skal HamKam satse på?
Når posten som hovedtrener i lokale idrettslag står ledig, er det omfattende synsing og mange meninger i omgivelsene. Alle har tilsynelatende en ide som er litt bedre enn det de andre lanserer. Jeg er også der at jeg har synspunkter som jeg synes er litt smartere. HamKam trenger en hovedtrener som er robust nok til å takle det å ta mye plass samtidig som det balanseres i forhold til ulike deler av klubben. En trener som er robust nok til å takle en rolle som leder med stor L, betyr ikke at det skal være et kjent navn for at det skal lykkes. Det er viktigere å lete etter kvalifikasjoner og personlige karakteristika. Samtidig må dette kombineres med en grad av risikotaking.

Hva er HamKam?
HamKam er ikke Barcelona eller Real Madrid. HamKam spiller på norsk tredje nivå. Motstandere er ikke Valencia, Atletico Madrid eller Malaga, men Brumunddal, Tynset og Nardo. Ikke noe galt om disse klubbene, for det første er de like kvalifisert som HamKam til å spille på dette nivået, og for det andre er HamKam ikke bedre enn divisjonen tilsier. Når det er sagt har HamKam litt andre ambisjoner og litt andre gener. HamKam vil spille på høyest mulig nivå og klubben er nummer 15 på maratontabellen for eliteserien i Norge (1963-2015). Dette er et resultat av at HamKam alltid har hatt hardt arbeid i bunn. Noen vil kanskje hevde at dette har blitt noe utvannet de senere årene hvor det har vært mer snakk om formasjoner og "ballspillende lag". HamKam er (nesten) ingenting uten hardt arbeid og vi trenger en enkel spillestil hvor innsats, høy intensitet, duellkraft, kombinert med noen underholdende teknikere. Løsningen for HamKam er først og fremst hardt arbeid, kombinert med enkelhet og kraft innenfor rammene av kollektivet. Å holde på ballen er mindre viktig - det er aller mest underholdende for supporterne at laget deres vinner, ikke hvordan de spiller.

Hvem kan gjenskape 2000-tallets HamKam suksess?
HamKam trenger ikke en hovedtrener som har med poesi og diktsamlinger i garderoben. HamKam trenger en LEDER som stiller helt tydelige krav til spillere og klubb, slik Ståle Solbakken gjorde i 2002-05. Laget skal være velddig godt trente og ha en trygg defensiv struktur. Ballbesittelse er ikke interessant, men spill i lengderetning, utnyttelse av bakrom og en overdreven vilje til å gjøre ting raskt når ballen vinnes. Vi trenger et produkt av Ståle Solbakken, noen med erfaring (på kroppen) hvordan han gjorde det mulig å prestere på det nivået over tid. Det er også fristende å trekke frem Ian Crawfords HamKam-utgave, som i 1981 endte med 6.plass og i 1982 5.plass. Da var det en veldig enkel spillestil som fungerte - "kleggene på Briskeby". Jeg tror ikke Crawford var spesielt ulik Solbakken. Begge to mye plass og begge oppnådde gode resultater med HamKam.

Det er all grunn til å bruke den erfaringen man har når det skal tas valg. Jeg tror ikke det skal underkjennes hva Ståle (og Ian) fikk til med ca 20 års mellomrom. Hardt arbeid, enkel spillestil og sterke personligheter.

Frode Birkeland er det opplagte valget for HamKam
Kandidatene er ikke så mange hvis vi leter etter en som har gått læretiden under Ståle Solbakken i HamKam. Den mest opplagte kandidaten er Frode Birkeland. I min styrelederperiode vil jeg si at jeg har skuffet meg selv ved å akseptere at Frode Birkeland ikke ble ansatt verken som juniortrener eller som hovedtrener da mulighetene var der. Jeg tror HamKam trenger en Frode Birkeland som flytter inn i treningstøyet og "bor" på Briskeby. For hedmarkinger er det blant annet spennende at han er bergenser. Mytene om bergenserne er mange - og jeg tror mange er riktige. Bergensere har høy selvsikkerhet og tar mye plass. De snakker veldig mye oftere enn en hedmarking, høyt og med stor innlevelse. 

Frode Birkeland har sin fotballutdannelse fra Ståle Solbakken og står for den samme filosofien, fortalte han til HA tidligere. Han er helt klar på at det er i HamKam han har betydd noe og at klubben er viktig for han. 

Middels risiko og stor oppside
I HamKam er det helt sikkert ulike syn på Frode Birkeland. Noen vil bejuble han som hovedtrener mens andre vil være mindre begeistret. For meg framstår det som helt åpenbart at han vil bety en ny æra på Briskeby med sin bergenske væremåte, fremtreden og holdnin, i tillegg til et hjerte som banker for Kamma. Risikoen er tilstede, men den mulige oppsiden gjør at det er all grunn til å akseptere den. Jeg ønsker meg Frode Birkeland som hovedtrener, helst så fort som mulig og senest til 2017-sesongen.

HamKams bortekamp mot Elverum kan være et vinn eller forsvinn med hensyn til opprykksambisjonene. 2.divisjon er ingen walk over og det er mange lag som forsøker å ta så mange poeng som mulig. Det kreves full tenning, masse vilje og evne til å tåle juling for å vinne kampen om opprykket. Hvordan det spilles er helt uvesentlig bare det blir seier.

69 poeng igjen å spille om
Det er kun spilt 3 serierunder og det gjenstår 23 x 3 poeng å spille om. Sånn sett er det kanskje litt prematurt å snakke om vinn eller forsvinn, men spørsmålet er hvor stor luke vi klarer å hente inn på de gjenstående kampene. 

Vi trenger minst 19 seire - tåler ikke mange tap
Lagene som rykket opp etter 2015 sesongen hadde 58. 62, 62 og 64 poeng. HamKam har 69 poeng igjen å spille om og fratrukket de 5 poengene vi har, kreves det ytterligere 57 (hvis 62 poeng holder). Det betyr at 19 av de gjenstående kampene må vinnes. Dersom 64 poeng er nødvendig kreves det 20 seire eller to uavgjorte og altså kun to tap. Uavgjort er ikke et resultat som HamKam kan være tilfreds med. I fjor tapte vi 20 poeng på 10 uavgjorte resultater.

Ubeseiret men mangler 4 poeng...
HamKam er ubeseiret, men har samtidig avgitt 4 poeng mot antatt svakere motstandere. Uavgjort i seriepremieren mot Sundet var kanskje uflaks, i den forstand at det utliknes på overtid. Bortekampen mot Nardo likeså, da motstanderen scorer på sin eneste sjanse. Hjemmeseier mot Tynset var kanskje også flaks, da HamKam mistet taket på kampen i andre omgang og motstanderen kunne ha laget mål på en overgang helt mot slutten av kampen. Flaks er ikke noe et lag har, men noe et lag skaper.

Vi tåler ikke større luke og flere må melde seg på
HamKam har sluppet inn 3 mål og scoret 4. Positivt er det at Ivar Solli Rønning har innstilt skuddfoten og laget 3. Her må flere melde seg på og gjerne allerede mot Elverum i dag. Jagne og Blaka ute av skadelisten til Kamma, gir Kent muligheter til å mønstre noe mer offensiv kompetanse i laget. 

Luka opp til Elverum er på 4 poeng etter tre runder. Med tap mot Elverum i dag blir luka på 7 poeng, og det kan være nok til at det er takk til opprykket HamKam ønsker seg denne sesongen. Det må være lov å si at HamKam skal slå Elverum. Elverum har hatt en perfekt og solid start på serien. 9 poeng og 7-0 i målforskjell tyder på et lag som har orden på spillet sitt og som vil gi HamKam sterk kamp om poengene.


Elverum er en trivelig klubb
HamKam har alltid hatt en god og positiv relasjon til Elverum. Vi lagde fopr eksempel fotballfest på Briskeby for noen sesonger siden gjennom et godt samarbeid hvor vi også delte inntektene. Elverum bidro til stort publikumsoppmøte og fikk gode publikumsinntekter i BORTEkampen mot HamKam. Jeg vil at Elverum skal gjøre det bra, men ikke at de skal være bedre enn HamKam. Vi må huske på at Elverumsinger er et forlkeferd som er vant til hardt arbeid og tunge tak..

Alle må opp i ringa!
Det er en forutsetning at det jobbes knallhardt og at alle tanker om Nou Camp, Emirates og Ullevål legges langt vekk. Vi skal spille på Elverum Stadion (hvis det er riktig navn) og det blir blod, svette og tårer. Vi må tåle å være favoritter og vi må være litt sterkere i hodet enn motstanderen gjennom hele kampen.

Viktig med publikum
Jeg synes tilskuertallene har vært litt under forventningen. I sesongen hvor forberedelsene har vært preget av stabilitet og mange spennende tilvekster i spillerstallen, hadde jeg håpet på noen hundre flere per hjemmekamp. Jeg tror det er slik at publikum på tribunen påvirker lagets prestasjoner. Det er ganske enkelt morsommere å spille fotball med 2000 på tribunene enn halvparten. Briskebybanden har vist stor iver og bidrar på tribunen. HamKam trenger publikum og 12.mann effekten for å vinne både hjemme og borte.

Det blir seier til HamKam i dag
"Kommer vi ikke foran Elverum, har vi feilet", sa Marius Hagen etter treningskampen mot dagens motstander før sesongen. Jeg er enig med Marius, og i dag har han og laget en mulighet til å bevise at vi ikke har feilet og at vi er et bedre fotballag enn Elverum. La oss innrømme at det blir litt kleint med tap mot Elverum i dag.

Selv om det har vært noen skuffelser i serieåpningen, tror jeg det blir HamKam seier mot Elverum i dag. Jeg tror (og håper) at det løsner litt for HamKam og at resultatene av Kent og lagets arbeid i sesongforberedelsene gir resultater. Vi er gode og vi har kvalitet nok til å vinne mot Elverum.

Det er bare resultatet som teller

«HamKam briljerte ikke», «Bergersen forandrer for mye», «Skuffende med uavgjort» er blant overskriftene tre seriekamper og en runde inn i cupen 2016. Fasiten sier 2 uavgjorte og en seier i serien, og en skuffende exit fra cupens første runde. Det er forventninger til HamKam i 2016, og det er helt greit med press fra omgivelsene. Jeg tror det er på sin plass å minne om at prestasjon er vesentlig mindre viktig enn resultater i jakten på opprykk.

HamKam i særklasse, men må ha på arbeidsklærne

Det er riktig at HamKam – i 2.divisjon – nok er i særklasse i forhold til rammebetingelser og budsjetter. Rent matematisk skal det således åpenbart at HamKam skal dominere hver eneste kamp, borte og hjemme. Nå er det aldri en 100 % korrelasjon mellom budsjettenes størrelse og lagenes prestasjoner (Leicester er ikke på budsjettoppen). 2.divisjon er hardt arbeid – du må ta på deg arbeidsklærne, gå ut på bana, jobbe knallhardt og ikke sutre på dommere eller kakk på leggen. Den som orker litt mer gjennom hele sesongen rykker opp. Det hjelper ikke å diskutere 4-2-3-1 eller 4-3-3. Det er ingen som kan overfokusere på et ønske om å spille som Barcelona – det er bare resultatet som teller hver eneste kamp.

Det blir mange cupfinaler

HamKam har mange lokale lag i samme avdeling. For disse lagene er det nesten en cupfinale når de møter HamKam – den ene eller disse to kampene i året – hvor det hentes frem ekstra motivasjon og glød for å slå storebror. Det er vanskelig med lokale lag, nettopp fordi de spiller cupfinaler mot HamKam. HamKam må ha arbeidstøyet på, gjøre grovarbeidet, plastre såre legger og tørke neseblod etter hver eneste kamp. Jeg har trua på dette. Nå har gutta og Kent brukt tre kamper til å kjenne på nivået. På plussiden er ingen seriekamper tapt, vi har sluppet inn kun tre baklengs

Mer hår på brystet

Personlig mener jeg det er helt uinteressant hvordan HamKam spiller bare det sikres tre poeng. Det er ingen tellende stilpoeng. Hvis HamKam vinner samtlige gjenstående kamper 1-0 og blir massivt kritisert for å spille kjedelig, er det helt greit. 2.divisjon er ingen feinschmekker-liga. Det er sterkt varierende kvalitet på lagene, hard kjemping for å kompensere mangel på kvalitet og det nytter ikke å legge seg ned å grine hvis noen drar i trøya. Du må reise deg opp og vise at du har hår på brystkassa.

Feinschmekkeriet må komme i neste omgang, i en liga hvor det spilles fotball på en litt annen måte. 

Veien tilbake til norsk toppfotball er blod, svette og tårer – og Kamma klarer det!