Det er bare resultatet som teller

«HamKam briljerte ikke», «Bergersen forandrer for mye», «Skuffende med uavgjort» er blant overskriftene tre seriekamper og en runde inn i cupen 2016. Fasiten sier 2 uavgjorte og en seier i serien, og en skuffende exit fra cupens første runde. Det er forventninger til HamKam i 2016, og det er helt greit med press fra omgivelsene. Jeg tror det er på sin plass å minne om at prestasjon er vesentlig mindre viktig enn resultater i jakten på opprykk.

HamKam i særklasse, men må ha på arbeidsklærne

Det er riktig at HamKam – i 2.divisjon – nok er i særklasse i forhold til rammebetingelser og budsjetter. Rent matematisk skal det således åpenbart at HamKam skal dominere hver eneste kamp, borte og hjemme. Nå er det aldri en 100 % korrelasjon mellom budsjettenes størrelse og lagenes prestasjoner (Leicester er ikke på budsjettoppen). 2.divisjon er hardt arbeid – du må ta på deg arbeidsklærne, gå ut på bana, jobbe knallhardt og ikke sutre på dommere eller kakk på leggen. Den som orker litt mer gjennom hele sesongen rykker opp. Det hjelper ikke å diskutere 4-2-3-1 eller 4-3-3. Det er ingen som kan overfokusere på et ønske om å spille som Barcelona – det er bare resultatet som teller hver eneste kamp.

Det blir mange cupfinaler

HamKam har mange lokale lag i samme avdeling. For disse lagene er det nesten en cupfinale når de møter HamKam – den ene eller disse to kampene i året – hvor det hentes frem ekstra motivasjon og glød for å slå storebror. Det er vanskelig med lokale lag, nettopp fordi de spiller cupfinaler mot HamKam. HamKam må ha arbeidstøyet på, gjøre grovarbeidet, plastre såre legger og tørke neseblod etter hver eneste kamp. Jeg har trua på dette. Nå har gutta og Kent brukt tre kamper til å kjenne på nivået. På plussiden er ingen seriekamper tapt, vi har sluppet inn kun tre baklengs

Mer hår på brystet

Personlig mener jeg det er helt uinteressant hvordan HamKam spiller bare det sikres tre poeng. Det er ingen tellende stilpoeng. Hvis HamKam vinner samtlige gjenstående kamper 1-0 og blir massivt kritisert for å spille kjedelig, er det helt greit. 2.divisjon er ingen feinschmekker-liga. Det er sterkt varierende kvalitet på lagene, hard kjemping for å kompensere mangel på kvalitet og det nytter ikke å legge seg ned å grine hvis noen drar i trøya. Du må reise deg opp og vise at du har hår på brystkassa.

Feinschmekkeriet må komme i neste omgang, i en liga hvor det spilles fotball på en litt annen måte. 

Veien tilbake til norsk toppfotball er blod, svette og tårer – og Kamma klarer det!