Annus Horribilis igjen?

Jeg hadde mye ansvar for HamKams forferdelige sesong i 2014, i kraft av å være styreleder. Sildnes brakk ankelen i serieåpningen, Skogen sparket seg selv etter tre serierunder, klubben var på grensen til skifteretten, forsøket på redningsaksjon med Peter Sørensen feilet og vi endte med 7 poeng og målforskjell minus 56. Kamma gjennomførte en historisk dårlig sesong i norsk toppfotball og jeg trodde det var umulig å gjenskape et slikt mareritt. Faktum er at årets serieåpning er svakere enn i marerittsesongen 2014.

Forhåpentligvis lærte både klubben og jeg noe av 2014-sesongen som kanskje kan brukes for å håndtere situasjonen vi er i nå. Selv om jeg er fotballfaglig ulærd og en observatør på sidelinjen, må jeg utbasunere noen synspunkter, basert på den grusomme 2014-sesongen, som kan være av relevante. Nå må vi være kjappe, forenkle og justere alle de tingene vi styrer selv. Det er ikke mulig å vente og se an hva som skjer. Nå er det ennå tid til å foreta seg noe som kan gi de resultatene vi trenger. 

 

ERKJENNELSE AV AT DET ER KRISE

Den aller viktigste forutsetningen nå, er at klubben kollektivt erkjenner at det er krise. I styrerommet, i administrasjonen, i garderoben, blant sponsorer og på tribunen. Vi er på full fart mot breddefotballen, med de ulykksalige konsekvenser dette har, og veien tilbake kan bli veldig vanskelig. Jeg opplever ikke noen kollektiv erkjennelse av krise. Styret, daglig leder, trenerteamet og spillerne, må bli helt enige om at det er krise og alle må ta felles ansvar. I kriser er det menneskelig å lete etter forklaringer som fritar seg selv. Vi må erkjenne at dagens Kamma, prøver på noe vi ikke klarer og at det ikke virker slik vi hadde tenkt. Ulike fotballeksperter vil sikkert si at det er viktig å ikke få panikk nå. Jeg mener vi skal få panikk og bruke den. Vi skal kjenne på frykten og panikk, kombinere disse for å utløse energi som gjør det umulige mulig. Panisk frykt, kan gi fysiologiske forandringer og sette kroppen i alarmberedskap, gjøre den i stand til å tåle fysiske anstrengelser, mønstre kjempekrefter. Dette overlevelsesinstinktet kan Kamma bruke.

 

STÅ SAMMEN

Når HamKam kollektivt har erkjent at det er krise, er neste steg å sikre at alle står sammen. Spillergruppa, trenerteamet, støtteapparatet, administrasjonen, sponsorene og styret, må snakke mye sammen og sikre at alle har samme virkelighetsoppfatning. Ingen kan være likegyldige eller peke på andre. Hvis enkeltpersoner ikke klarer dette, må de fjernes, enten det er en spiller, tillitsvalgt eller ansatt. Sponsorer må også engasjeres og informeres. Helst bør sponsorene nå også framsnakke Kamma. Sponsorer og Kamma har sammenfallende interesser. Klubben ønsker ikke å rykke ned og sponsorene ønsker å få mest mulig igjen for investeringen sin, som er mer verd i OBOS-ligaen enn i breddefotballen.

 

STYRKING AV SPILLERSTALLEN

For oss fotballulærde, virker det opplagt at Kamma-laget bør styrke stallen for å berge plassen. På samme måte er det opplagt at dette bare er mulig med ekstra økonomiske bidrag fra sponsorer og samarbeidspartnere. Dette må sponsorer tenke gjennom NÅ, og ikke når det er for sent. Min erfaring er at dette er fryktelig tidkrevende som er vanskelig å realisere.  Hvis HamKam mener at laget må forsterkes for å reelt sett kunne slåss om å berge plassen, må alle mulige (økonomiske) bidragsytere, engasjeres umiddelbart. Sponsorer bør egentlig selv kontakte HamKam og gi signaler på hvilken hjelp de er rede til å bidra med.Grunnlaget for eventuell styrking av stallen MÅ avklares nå slik at det ikke kastes bort krefter på dialog.

 

TRENERBYTTE

Trenerbytter er ofte en konsekvens ved kriser i fotballklubber. Skifte av trener har av og til vist seg å kunne utløse ny energi. Vi har et trenerteam med HamKam-hjerter og hvor det ikke er tvil om engasjement og vilje. Jeg tror ikke HamKam skifte trener, men jeg tror klubben skal beslutte enklere og mer direkte fotball i styret. Denne beslutningen må kommuniseres helt tydelig overfor administrasjon og det sportslige apparatet, inklusive spillerne. Olsen/Frigård har spilt så mange fotballkamper og har så mye HamKam-erfaring, at de bør forstå mekanismene i og rundt klubben nå. Samtidig kan det hende at en påminnelse og klare linjer fra styret, sikrer at de unngår å gå seg fast. Olsen/Frigård lever med et stort press som kan stå i veien for å se selv de mest opplagte små og store mulighetene. Jeg heier på Olsenbanden, men resultatene MÅ komme fort.

 

ENKLERE OG MER DIREKTE FOTBALL

HamKam stilte med en 3-5-1 formasjon mot Ranheim. Det snakkes om indreløpere, ytreløpere, hengende spisser, 10’er roller og mange andre ting. Nå er det krise, og opplagt fornuftig å forenkle. Kanskje er det feil å trekke frem Peter Sørensens mini-comeback på Briskeby i 2014, men han var rask med å fastslå at dersom det skulle være noe som helst håp, så var svaret stram defensiv organisering, en ekstrem kynisme, enklere og mer direkte fotball. Kamma MÅ fra og med bortekampen mot Ull/Kisa, gjennomføre dette, selv om det kanskje ikke er kompatibelt med trender internasjonalt eller optimal spillerutvikling. Vi er Kamma og vi har null poeng etter fem kamper. Vi står overfor en kjempeutfordring og da MÅ vi gjøre det enkelt for oss selv i et desperat forsøk på å overleve. NB! Etter fem serierunder i 2014, hadde vi 1 poeng og 1-7 i målforskjell.

 

DET ER BARE RESULTATET SOM TELLER

I diskusjoner om hvordan fotball skal spilles, «fokus på prestasjoner og arbeidsoppgaver» og alt det «positive som kan tas med inn i neste kamp», så må Kamma nå bare snakke om resultatet. Det er selvsagt slitsomt for Espen Olsen & Co å bli intervjuet når vi taper, men vi MÅ slutte med alt prat om prestasjoner og arbeidsoppgaver. Hvis vi taper kan vi ikke snakke om at vi «gjorde en ok prestasjon» eller at «det var mye positivt vi kan ta med oss inn i neste kamp». Hvis vi taper må vi si at vi er skuffet over resultatet og at vi skal jobbe knallhardt inn mot neste kamp for å få et bedre resultat. Vi må si at vi skal slåss hvert minutt i kampene for å vinne, ikke for å gjøre en «god prestasjon» eller «løse arbeidsoppgaver». Det er bare resultatet som teller.

 

GI JULING

Fra og med bortekampen mot Ull/Kisa, må HamKam spille for livet. Vi må vise at vi spiller med renneløkka rundt halsen og derfor har veldig dårlig tid. Vi må spille med desperasjon, gi juling, bruke muskler og tørre å få juling. Vi må løpe mer enn motstanderen og vi må orke helt til fløyta går. Hadde vi gitt juling mot Ranheim, hadde tre baklengsmål vært unngått. Vi rygget, rygget og rygget, men ingen ga juling. Vi må spille enklere, hardere, tettere og risikere flere advarsler/kort. Det må gjøre vondt å spille mot oss og vi må tåle å få vondt selv. Jeg synes dette er manglende  så langt i år. Espen Olsen og Geir Frigård må bruke tiden klokt og det må trenes på å bruke muskler, bli litt mer rampete ute på bana og mer hardføre i hodet.

 

«DÆLJE» KULA VEKK

Det har bredt seg en sykdom i OBOS-ligaen om at keeperen skal være med å spille ball (så ofte som mulig). Alle skal spille seg ut fra egen fem-meter med så mange pasninger som mulig, i håp om å lokke motstanderen høyere på banen for å skape egne muligheter fremover. Dette er en løsning som krever ferdigheter som er mer til stede i Champions League enn OBOS-ligaen. Vi har bevist at vi ikke mestrer dette og når det er krise, MÅ vi slutte med det. Hadde vi fått ballen lengst mulig unna eget mål, hadde 1-0 målet til Ranheim vært unngått. Vi spiller med alt for høy risiko rundt egen sekstenmeter og det har vi p.t. ikke ferdigheter til. Vi må avstå fra risikofylt feinschmekkeri og eleganse. Vår krise tilsier at det første prinsippet er å få ballen vekk fra farlig område. For Kamma er farlig område egen banehalvdel. Det vil si at keeper ALDRI skal levere ballen fra seg til en dårlig plassert og usikker forsvarsspiller. Forsvarsspilleren får panikk, mangler muligheter og da ender det enten med balltap eller pasning til en enda dårligere plassert medspiller som er minst like nervøs. Småspill rundt egen sekstenmeter MÅ ikke forekomme fra og med bortekampen mor Ull/Kisa. Vi må primitivt og kynisk, «dælje» kula vekk og inn på motstanders banehalvdel. Keeper skal, som i gamle dager, bare bruke lange utspill over midtstreken. Dette gir sikkert problemer, men det reduserer risiko rundt egen sekstenmeter.

 

MER HÅR PÅ BRYSTKASSA

Med erkjennelsen av at jeg er fotballfaglig ulærd, vil jeg likevel våge å påstå at Kamma-spillerne virker ubekvemme, nervøse og redde på banen. Særlig tydelig er dette når vi leder. I 2017 refererte VG til en rapport som avslørte at over 40 % av norske fotballspillere på elitenivå, slet, eller hadde slitt, med psykiske problemer (angst og/eller depresjon). NISO spekulerte i om det kunne være et resultat tunge mentale påkjenninger. Det er fint med spillere som tar fotballen alvorlig, men selv om vi må vinne minst 10 kamper, er det helt nødvendig å understreke at fotball er underholdning og lek. Det er ingen som dør hvis vi taper, ergo er det ingen grunn til å være livredd. Spillerne føler ganske sikkert på et press som er plagsomt, men langt fra dødelig. Alle i og rundt klubben, vil det samme og engasjementet gjør at det sies og menes mye rart. Dette må spillerne tåle og dette er ikke farlig. Det er dette som er selve kjernen i det som gjør fotball til verdens største idrett. Det er ikke farlig å spille fotball. Fotball er morsomt. Det er ekstra morsomt å spille fotballkamper når du scorer minst et mål mer enn motstanderen. Her tror jeg Kamma trenger hjelp av noen som kan «tøffe» oss opp litt. PS! Da Marcus Pedersen kom inn mot Ranheim, var det tydelig å se at han satte litt fyr på laget. Han gir og får juling og har hår på brystkassa. Det er mulig Kamma burde prøve å transplantere noe på de spillerne som mangler.

 

DET ER INGEN SOM SYNES SYND PÅ OSS

Det er ingen som synes synd på oss. De koser seg på ekte prøysensk vis i Ringsaker med at vi har større problemer enn de selv har, mens de rusler rundt i «Jeg hater Hamar» luer og får fornyet tro på at Dala like gjerne kan være lokomotivet for fotballen i Innlandet. De fryder seg selvsagt i Solør-distriktet, selv om de også er krise for Vinger. På andre sia, er det glede på Raufoss,  fordi vi gjør deres egen kamp for overlevelse enklere. Mange i og rundt Hamar, som fortsatt tror HamKam har fått Briskeby og lever på kommunale tilskudd i millionklassen, tenker at det er tilpass for oss at det går dårlig. Det nøytrale fotball-Norge er helt indifferent om det er Kamma eller Øygarden som spiller i OBOS-ligaen. Sponsorene vil ganske sikkert si at det er uaktuelt med redningspakker eller bidrag ut over den inngåtte samarbeidsavtalen. Det er ingen som hjelper oss, vi må klare oss sjøl.

DET ER MULIG

25 kamper og 75 poeng gjenstår. Det er mulig å vinne 10 kamper, selv om det er lite som tilsier det basert på de 5 første kampene. Kamma må vinne 40 % av de gjenstående kampene. Ingen har gjort det før, men det er mulig. Hvis vi skal klare noe som aldri har vært gjort før, må vi gjøre endringer som virker med en gang. Vi kan ikke vente eller se an noe som helst. Det er heller ingen grunn til å legge seg ned for å lide seg gjennom 25 kamper mot den sikre relegeringen til breddefotballen. Vi må stå opp for hverandre. Vi kan klare dette og vi må klare det sjøl, med hår på brystkassa, vett i hode, stål i ben og armer. Jeg mister ikke trua umuligheten er et faktum, og fram dit er det 15 kamper. Jeg elsker Kamma uansett hvilken divisjon vi spiller i, men det er morsommere med toppfotball enn breddefotball.

Kom igjen, Kamma!

2019 blir vårt år!

HamKam har gjennomført 30 kamper i OBOS-ligaen og det har endt med 12 seire, 6 uavgjorte og 12 tap. Statistikken viser et bilde av en sesong som har vært opp og ned, noen skuffelser men også noen oppturer. 9.plass i OBOS-ligaen i året etter opprykk er på sett og vis godkjent, men heller ikke mer. Jeg mener det var grunner til å være optimist ved inngangen til sesongen, selv om det er litt sånn jeg alltid er. Som regel tror/håper jeg på opprykk, cupfinale og generelt god Kamma-stemning før hver nye sesong.

Skuffelsene

Det er ikke mulig å komme utenom tap av fem poeng mot Levanger. Levanger rykker ned til nivå tre i norsk fotball etter å ha tatt til sammen femten poeng på 30 kamper. 1/3 av disse har de tatt not HamKam, og det mener jeg understreker den aller største skuffelsen denne sesongen. Hadde vi unngått disse feilene mot Levanger, hadde vi hatt 5 poeng mer, spilt kvallik, fått noe mer plasseringspenger og hatt litt lettere for å engasjere publikum foran neste sesong. Denne sjansen tok vi ikke.

HamKam har ofte vært vanskelige å slå på Briskeby. I 2018 sesongen var det ikke helt slik. Vi endte på 13.plass med kun tre lag bak oss med 5 seire, 4 uavgjorte og 5 tap. Bortetabellen er hakket bedre med 5.plass med 6 seire, 2 uavgjorte og 7 tap. Som bortelag var HamKam bedre enn både Kongsvinger og Ull/Kisa som begge spiller kvalik til eliteserien.

Vi slapp inn mange mål, totalt 44 og 29 av disse i 2.omgang. Vi ledet kamper men tapte på grunn av sene baklengsmål. Det er vanskelig å spekulere i hvorfor det har vært slik, men det kan jo for meg (som ufaglært tilskuer) se ut som om det var en blanding av dårlig trent (?) og mentalt. Det skjedde så ofte at jeg synes det var et slags mønster gjennom hele sesongen. HamKam så litt redde ut da det var et kvarter igjen, kanskje litt redde for å tape selv i kamper hvor jeg mener vi var klart best og hadde god kontroll, men slapp oss ned og fikk juling?

1.serierunde, Kamma tar ledelsen 1-0 (Onsrud) mot Ull/Kisa etter 60 minutter og kampen ender 1-1

5.serierunde, Kamma tar ledelsen 2-1 (Onsrud) etter 53 minutter mot Levanger, utlikner til 3-3 (Vaagan Moen) etter 85 minutter og kampen ender med tap 4-3.

12.serierunde, HamKam tar ledelsen 1-0 (Brotangen) i bortekampen mot Mjøndalen etter 77 minutter og kampen ender med tap 2-1.

13.serierunde, HamKam tar ledelsen 1-0 (Onsrud) etter 6 minutter i hjemmekampen mot Sogndal og kampen ender med tap 3-1.

17.serierunde, Kamma leder 2-0 (Rønning og Nordli) til pause i hjemmekampen mot Viking og kampen ender med tap 3-2.

24.serierunde, Kamma leder 2-0 (Gran og Midtskogen) i hjemmekampen mot Levanger etter 71 minutter og kampen ender 2-2.

26.serierunde, Kamma leder 1-0 (Abu) i hjemmekampen mot Aalesund etter 31 minutter (1-1 ved pause) og kampen ender med tap 3-1.

7 seriekamper av 30 er 23 % av alle, hvor HamKam leder, men ender med å tape (helt eller delvis). Det synes jeg er for ofte til å være en tilfeldighet selv om enkelte av kampene kanskje var vanskelige i utgangspunktet.

Oppturene

Jeg mener sesongen inneholdt tre oppturer rent resultatmessig. Seier i bortekampen mor Aalesund, cupseier mot Sarpsborg 08 på Briskeby og overlegen seier mot Kongsvinger i jubileumskampen på hjemmebane.

Kampen mot Aalesund var en demonstrasjon av at ingen lag i OBOS-ligaen 2018 var for gode for HamKam. Kampen viste at det var mulig og at vi hadde nivået inne. Etter 9 runder i OBOS-ligaen var Aalesund ubeseiret på hjemmebane. Så kom Kamma på besøk og ødela statistikken etter to scoringer (Alegre og Rønning) og seier 2-1. Her var det også snakk om en solid gjennomført kamp av Kamma og hvor resultatet gjenspeiler spill og sjanser

3.runde kampen hjemme mot Sarpsborg 08 var en højdare. Johnny Buduson laget kampens eneste mål etter 76 minutter og sikret avansement til 4.runde. Kampen var kanskje den aller mest solide Kamma spilte gjennom hele 2018-sesongen og det var ikke «flaks» eller ufortjent sett i forhold til spill og sjanser. Vi klarte altså å kontrollere en kamp hvor vi fikk en relativt sen ledelse mot et eliteserielag. Da var det moro å være Kamma-supporter og samtidig veldig vanskelig å akseptere at vi to uker tidligere rotet vekk 3 poeng mot bunnlaget Levanger. Kamme gjorde også en helt ok kamp i 4.runde borte mot Start, selv om det resultatmessig ikke holdt til avansement.

Det er alltid viktig å slå Kongsvinger og det var hele 4 600 tilskuere på Briskeby da vi vant 3-1 i jubileumskampen. Fredrik Sjølstad åpnet ballet med et vakkert selvmål og Onsrud og Vaagan Moen spikret kista godt igjen slik at kampen endte med en fullstendig fortjent HamKam seier.

Årets spillerstall

Kristian Lønstad Onsrud har vært en solid spiller med godkjent nivå i alle kampene han spilte. En tøff midtbanespiller som også laget 8 mål. En helt klart godkjent sesong som bærer bud om mere moro med Onsrud som kriger på midbana neste sesong.

Ivar Sollie Rønning har fått litt kritikk for ikke helt å ta nivået i OBOS-ligaen. Det er jeg ikke helt enig i og han endte opp med 10 mål og 3 assist som jeg mener er godkjent.

Simen Nordli har vært god hele sesongen og jeg er nok av de som ikke helt forstår hvorfor han har vært benket i litt for mange kamper. Det kan ha vært skader/slitasje på han på grunn av mange kamper for aldersbestemte landslag som har vært årsak til dette. Uansett har det vært en fryd å se hvordan Simen har tatt nivået og vært en god spiller gjennom hele sesongen. 7 mål og 4 assist er godkjent for unggutten.

Petter Vaagan Moen med 7 mål og 4 assist er godkjent. Jeg tror Mjøsas Beckham betyr noe for hele laget da han har kompetanse og erfaring som vi trenger for å skape fremtidens Eliteserieklubb på Briskeby.

Jeg synes Lukasz Jarosinski jeg har vært HamKams beste spiller denne sesongen. Han har gjort mange gode kamper med avgjørende redninger og er en spiller med stor autoritet som betyr mye for laget. Jeg håper han fortsetter som vår sisteskanse også neste sesong.

Ruben Alegres dedikasjon med inngåelse av ny langtidskontrakt synes jeg også er et godt tegn. Vi trenger spillere som vil være i Kamma, som vil være med å bygge.

Sander Eng Strands OBOS-liga debut i kampen mot Ull/Kisa lover også godt. Det er flere unge med potensial som kan utvikles til Eliteserie-kvalitet.

Kevin Knappen

Har gjort en ok jobb som tabellen viser. Han er hel ved og en fin fyr med beina plantet godt på jorda. Overlevelse i sesongen etter opprykk er på en måte et realistisk og fornuftig mål for vi vet jo at det ikke gis noe gratis og det er mange lag som vil vinne så mange kamper som mulig. Samtidig må jeg si at jeg synes Kamma har under-prestert og hatt et bunnivå som har vært veldig lavt. Knappen har hatt relativt gode rammebetingelser sammenliknet med mange av de andre lagene i ligaen, men penger er som kjent ikke alt.

Jeg synes det er grunn til å si takk til Knappen for jobben han har gjort.

Klubbens ledelse

Mitt inntrykk er at det jobbes målrettet og langsiktig i Kamma. Jeg synes det virker som om styret og administrasjon har funnet gode arbeidsformer og har et klart (og langsiktig) siktepunkt som jeg er sikker på at vi supportere vil merke. Det er mye å glede seg over!

Neste sesong

Når siste kamp er spilt starter forberedelsene for neste sesong. Vi som er supportere må stålsette oss i venting på avspark 2019 og er henvist til idrett som skjer på snø og is i den mørke og kalde årstiden. I mars/april er vi i gang igjen med lysere kvelder, varmere vær og ekte fotball på plastikkgress (forhåpentligvis nytt) på Briskeby.

Som vanlig vil jeg tro/håper på at vi vinner så mange fotballkamper at vi kan kvalifisere til spill på øverste hylle og at vi snuser på cupfinale. Jeg har alltid trua og 2019 blir (muligens) et topp år for Kamma!

Ett liv – ett lag!

Hvem blir ny HamKam-trener?

Kevin Knappen har gjort en ok jobb på Briskeby, men har ikke klart å få ut noe ekstra eller overraskende (positivt) denne sesongen. Det har vært på det jevne og det har vært for ustablie resultater og kanskje i overkant mange kamper som er tapt i 2.omgang, og kanskje sent i omgangen også. Jeg er mest skuffet over tap av fem poeng mot Levanger (tap borte og uavgjort hjemme) og jeg er mest positivt overrasket over cupseieren mot S08. Forskjellen mellom disse resultatene er så stor at det er vanskelig å tro. På den ene siden slår HamKam et av de profilerte lagene i Eliteserien (helt fortjent) og dernest så rotes det bort poeng  mot et åpenbart svakere lag i to kamper. Sånn er fotballen, den er rund som ei kule, og dette synes jeg Knappen ikke har klart å fikse godt nok. Jeg er selvsagt klar over at han ikke kan spille i alle posisjoner selv og at han er avhengig av et lag som sammen skal skape resultatene, men det er treneren som har ansvaret for å snekre sammen den løsningen som fungerer optimalt. Takk til Knappen for ærlig innsats for Kamma!

Treneryrket er et litt annerledes yrke sammenliknet med mange "sivile" jobber, og manglende resultater nlir veldig synlige. For en klubb som HamKam skal det også håndteres et stort press fra omgivelsene hvor det er svært mange som melder seg på i diskusjoner om hva som kreves og hvordan det oppnås.

HamKam har forholdt seg til en inngått kontrakt og ga Knappen beskjed om at den ikke ville bli forlenget tidlig. For noen har dette vært et punkt for kritikk. Jeg mener det er det eneste riktige å gjøre slik at treneren på utgående kontrakt gis en fair mulighet til å skaffe seg annet lønnet arbeid. Som observatør og HamKam-supporter, ser det ut som om prosessen har foregått helt etter boka. Selv om Kevin Knappen ønsket å bidra videre, synes jeg det ser ut som om han har akseptert beslutningen uten bitterhet og med stor grad av profesjonalitet. Knappen er hel ved og sannsynligvis langt fra ferdig med fotball.

Som vanlig er forventningene høye på Hamar og det har vært snakket mye om opprykk allerede i første seson etter opprykk. Det er ingen enkel jobb å vinne det antallet kamper som kreves for å sikre direkte opprykk til Eliteserien. Det er mange jevne lag som på sett og vis likner på HamKam. De lever med de samme forventingene og det samme presset fra sine omgivelser. Alle vil dypest sett vinne alle de fotballkampene de stiller opp til og det gjør sitt til at det aldri finnes noen sikre poeng. Dette engasjementet er veldig positivt for en fotballklubb samtidig som det er vanskelig for ledelse og styret. Fotballklubber vil gjerne ha trenere med trollmannskompetanse, noen som skaper gull av gråstein og som skaper vinnerlag med knappe ressurser. Dette er selvsagt vanskelig.

Nå tenkte jeg det var på tide å bidra med noen synspunkter som kan skape bryderi og diskusjon. Hvem blir ny HamKam-trener? Hvilke er tilgjengelig på markedet og hva bør HamKam kikke etter? For det første har jeg liten oversikt over tilgjengelige trenere og for det andre har jeg svært manglende innsikt i klubbens planer og sammensetning av personer som skal skape resultater sammen. Men, jeg er HamKam supporter og har synspunkter på trenerspørsmålet som mange andre med grønt og hvitt blod i årene.

Som trener for HamKam ønsker jeg meg en person som har ro kombinert med høy grad av entusiasme/engasjement. En trener bør være enkel og samtidig ha evnen til å forstå komplekse sammenhenger. Videre ville jeg gjerne ha en trener som fokuserer på utvikling av måten det spilles fotball på, men som samtidig er kynisk og ekstremt resultatorientert. Det er viktigere for meg, som HamKam supporter, at Kamma vinner enn hva slags "prestasjoner" de enkelte kampene inneholder. Samtidig er jeg jo også klar over at fotballen utvikler seg og at det er viktig for klubbene å henge med. Den måten HamKam spilte fotball på i 1983 er neppe gangbar i dag. Jeg vil ha en trener som mer eller mindre flytter inn på Briskeby, en som sprer glede og inspirasjon ved sitt nærvær for toppfotballen, breddefotballen, frivillige og publikum. Dette er en lang liste med ønsker som jeg tror det er vanskelig å innfri fullt ut.

Jeg vil også at klubben skal ansette en trener permanent og ikke på tidsbegrensede kontrakter som i dag. Alex Ferguson, Arsene Wenger, Nils Arne Eggen og Marit Breivik er eksempler på trenere som har fått lang tid i rollen og som alle har skapt resultater som det står stor respekt av. Kontraktsjaget i fotballen er kanskje en dyd an nødvendighet, men det er ingen tvil om at ro til å utvikle over lang tid kan gi resultater.

Så til navn på kandidater. Da jeg var tettere på prosessene i HamKam var det situasjoner hvor trenere ble løst fra kontrakten og nye ble ansatt. På samme mpte som forventninger og synspunkter fremmes fra en lang rekke folk i omgivelsene når det gjelder hva som bør gjøres, har det alltid vært stort engasjement rundt trenerspørsmålet. Det var en vanvittig opptur på Briskeby da Ståle Solbakken var trener og han gjorde seg åpenbart fortjent til tilnavnet Salvatore. Hva var det med Ståle som gjorde at han fikk en stor stjerne i klubben, hva var det med han som gjorde at omgivelsene hadde høy tillit til det han gjorde? Jeg mener, som supporter, at han kvalifiserte på mange av de ovennevnte egenskapene en trener bør ha. Han var en tydelig profil med et klart lederskap og en filosofi som kombinerte enkelhet og kompleksitet slik at spillere, støtteapparat, sponsorer og publikum godt forstod hva som foregikk på Briskeby. 

Det er en sånn profil vi må håpe på finner veien til Briskeby nå, en som kan ta tak i forberedelser for neste sesong med tillit og realistisk forventning. Vi bør kikke etter en trener som har gått læretiden hos Ståle, det er en oppskrift vi har god erfaring med på Briskeby.

Kandidatene er ikke så mange hvis vi legger til grunn at vi ønsker en som har gått læretiden under Ståle Solbakken i HamKam. Jeg har tidligere meldt at jeg mener Frode Birkeland er en opplagt kandidat nå. Han var i bildet i forskjellige prosesser i HamKam tidligere, både som rekruttrener, spillerutvikler og som hovedtrener. 

Får vi se Frode Birkeland i aksjon som hovedtrener på Briskeby?

Jeg tror fortsatt at en Frode Birkeland, som flytter inn i treningstøyet og "bor" på Briskeby vil være en svært god løsning for HamKam. Han har etterhvert pådratt seg mer erfaring som assistenttrener i Hønefoss, Levanger og nå som keepertrener i Start sammen med Kjetil Rekdal. For oss litt trauste hedmarkinger er det også en spennende ting at han er bergenser, med tradisjonell høy selvsikkerhet og en som tar mye plass. Bergensere er ofte svært verbale med høyt volum og med stor innlevelse. 

Han er helt klar på at det er i HamKam han har betydd noe og at klubben er viktig for han. 

Da jeg skrev om Frode Birkeland i 2016, var jeg klar på at det er ulike syn i og rundt klubben. For meg framstår det fortsatt som helt åpenbart at han kan være katalysatoren som kan starte en ny æra på Briskeby med sin bergenske væremåte, fremtreden og holdning. Selv om det er ulike syn på B\irkeland, er det ingen som betviler at han har et hjerte som banker for Kamma. Det er risiko ved en eventuell ansettelse av Frode Birkeland som hovedtrener, men det er også en betydelig potensiell oppside. Det er de unge generalene som vinner krigen og jeg synes vi skal se på de mulige oppsidene, akseptere risikoen og  ansette Frode Birkeland som hovedtrener i HamKam. 

Heia HamKam - jeg gleder meg til de resterende kampene i årets sesong, ansettelse av ny hovedtrener og 2019-sesongen!

Det er bare resultatet som teller...

HamKam spiller fotball på nivå 3 i Norge. Selv etter en nødvendig omlegging av seriesystemet er tredje nivå i grenselandet mellom breddefotball og toppfotball. I denne sesongen er det viktig for HamKam å vinne så mange kamper at det holder til opprykk til OBOS-ligaen.

Det er en tendens til at fotballkommentatorer og sportsjournalister på død og liv skal diskutere "prestasjoner" i alle mulig og umulige fasetter. På mange måter har det blitt en profesjon innenfor fotballkommenteringen å snakke om "prestasjoner".

Det morsomste er å vinne fotballkamper...

For oss som er klubbsupportere er "prestasjon" det samme som å vinne fotballkamper. Å vinne er så
mye mer interessant og relevant enn "prestasjoner", særlig i en liga som ligger tett på grensen til breddefotball. I år handler det bare om å vinne og ingenting om prestasjoner. Hvis HamKam spiller det Nils Arne Eggen omtalte som rævvafotball, og vinner nok kamper til å kvalifisere for OBOS-ligaen 2018, er det helt innafor og den eneste "prestasjonen" som teller.

Det er ingen supportere som vil akseptere gode "prestasjoner" hvis poengfangsten er for mager til å rykke opp. Hvordan HamKam spiller fotball og hvordan fotballeksperter vurderer hvordan vi vinner, er fullstendig uten interesse. Vinner vi er det samme hvordan.

Seier gir jubel enten det vinnes med 4 eller 1 mål

"Ja, men det er ingen som gidder å se på et lag som spiller kjedelig fotball", sier noen. For det første er det relativt hva som er kjedelig fotball. For det andre er det aller morsomst når HamKam vinner. Hvis HamKam vinner 1-0 mot for eksempel KFUM, på det mange vil si var en heller dårlig dag på jobben, så er målet oppnådd. 3 poeng er det eneste som teller - ikke hvordan de blir vunnet.

Knappen og gutta må få ro til å vinne kamper, ikke bli plaget av alle mulige irelevante vurderinger av "prestasjoner" og hvordan poengene vinnes. Ingen husker klubber som blir berømmet for gode "prestasjoner" hvis resultatene uteblir. At gode resultater ofte er en konsekvens av gode "prestasjoner" er riktig, men en annen sak.

Jeg har trua og jeg er bare opptatt av at vi vinner - ikke hvordan.

Ett liv - ett lag!

I dag, 16.april, er det 1 dag til avspark...

I dag, 17.april, er det avspark!!!

I dag, 15.april, er det 2 dager til avspark...