På tide å inkludere nivå 3 i Norsk Toppfotball?

På tide å inkludere nivå 3 i Norsk Toppfotball?

I 2017 er seriesystemet endret og antallet avdelinger på tredje nivå redusert til to. Det er all grunn til å tro at dette vil bidra til et vesentlig høyere sportslig nivå og at det blir en mer attraktiv arena for utvikling av fremtidige toppspillere. Rammefaktorene på tredje nivå i Norge er derimot av en slik karakter at det ikke lukter toppfotball, selv om det ser ut til å være en noe strammere struktur for 2017 enn tidligere år med alle kamper lørdag klokka 16:00 (med unntak av første serierunde som spilles på en mandag). Jeg tror norsk fotball vil ha godt av at toppfotballbegrepet utvides til å omfatte tredje nivå, og skal forklare hvorfor jeg mener det.

Jeg har ingen formelle roller innen fotballen og mine synspunkter er således kanskje at marginal interesse. På den annen side har jeg kanskje muligheten til å uttale meg helt fritt og samtidig våge å adressere noen av elefantene i rommet.

Utviklingsarena for fremtidige toppspillere

Norge har god hukommelse når det gjelder resultater innen fotball. Vi er fortsatt stolte av bronselaget i 1936, 2-1 mot England med Bjørge Lilleliens berømte tirade i 1981, vi elsket resultatene under Drillos ledelse med to sluttspill og hele Norge heiet på Nils Arne Eggen og RBK i Champions Leauge. I perioden etter Drillo (og Nils Arne) har det vært bratt nedoverbakke, resultatene har uteblitt og interessen for landslaget og norsk fotball generelt har sunket.

Jeg tror den nye eliteserien, OBOS-ligaen og PostNord-ligaen til sammen kan være særdeles godt egnet som verktøy for å utvikle norsk fotball slik at vi kan snu utviklingen og igjen oppleve et landslag som kvalifiserer seg til sluttspill og at RBK igjen spiller Champions League (det er nemlig ingen andre klubber i Norge som p.t. er i nærheten).

Kvaliteten på tredje-nivå vil bli betydelig høyere med tilhørende behov for organisering og profesjonell klubbdrift. NTF har kompetansen, viljen og evnen til å ta ansvar for dette med en helt annen kvalitet enn dagens ordning. Den mest aktuelle innsikten og kunnskapen om hvordan toppklubber skal skapes og spillere utvikles befinner seg ikke i NFF. NTF kan fasilitere arenaer hvor klubber på tredje nivå kan lære av klubbene på nivåene over. En profesjonalisering av tredje nivå vil bidra til bedre utvikling av fremtidige toppspillere og derfor bør PostNordligaen inn under vingene til NTF og komme lengst mulig vekk fra byråkrati, bøter og pålegg i NFF.

Norsk Toppfotball er av og for klubbene...

Jeg hadde gleden av å være tilstede på julelunsjen til Norsk Toppfotball (NTF) 21.desember, hvor planer og rammer for Eliteserien og OBOS-ligaen 2017 ble presentert. Først vil jeg si at NTF under Leif Øverlands ledelse, ser ut til å ta tydelige og nødvendige grep for å heve toppfotballens omdømme, anseelse og attraktivitet. Innpakningen og brandingen av Eliteserien 2017 er imponerende og virker veldig solid fundamentert gjennom trepartssamarbeidet mellom VG, Discovery og NTF.

 

Leif Øverland er rett mann på rett sted.

Som styreleder i HamKam Fotball hadde jeg ansvar for at styret i 2014 ble nødt til å gå til store og omfattende kutt for å unngå skifteretten, etter en katastrofal start på sesongen med dårlige resultater, ekstremt mange skader, svikt i sponsorinntekter og påfølgende lavere plasseringspenger og reduserte billettinntekter. I denne prosessen var det åpenbart at NTF stilte opp for HamKam på den måten at de umiddelbart kontaktet klubben for å tilby hjelp til de administrative oppgavene som nødvendigvis følger av en slik kritisk situasjon.

Gjennom hele min periode i tillitsverv i HamKam Fotball, opplevde jeg NTF som en stor ressurs med et genuint og ekte ønske om å ivareta klubbenes behov. Dette opplever jeg også er ytterligere forsterket under Leif Øverlands ledelse.

NTF har begge beina plassert med god jording og snobberi er omtrent fullstendig fraværende. Det er liten eller ingen prestisje i NTF men de har et lidenskapelig forhold til å levere gode tjenester til klubbene for å skape fellesskap.

...Norges Fotballforbund er mer opptatt av bøter og pålegg

Norges Fotballforbund (NFF) hadde en helt annerledes tilnærming enn NTF slik jeg opplevde det i perioden jeg var engasjert i tillitsvervene i HamKam Fotball. For HamKam Fotballs vedkommende, som fra 2009 til 2013 var på en økonomisk hestekur, var det liten eller ingen støtte eller praktisk hjelp å få fra NFF. Trusler var mer typisk enn profesjonell hjelp til å stable klubben (økonomisk) på beina igjen. Klubben henvendte seg til NFF ved flere anledninger med anmodninger om ulike justeringer og forenklinger i forhold til rapporteringsregimet og lisenskravene. HamKam Fotball påpekte at som følge av oppfølgingsplanen ble det brukt ekstremt mye tid på rapportering som både var kostbar og veldig ofte basert på hundrevis av timer med kreativitet brukt på å sjonglere regnskapstekniske forhold slik at tallene skulle tilfredsstille rapporteringskravene. (Jeg vil understreke at HamKam Fotball ikke gjorde noe som var på kant med lover og at regnskapene ble revidert av KPMG).

 

NFF klubber i vei og bygger kostbart byråkrati.

NFFs språk var nye lover, påtaler, bøter og trusler om konsekvenser. Kort oppsummert var det som om forholdet til regler og forvaltningen av disse, fullstendig overskygget fotballens idé om glede, fellesskap og lidenskap.

På NTFs eiermøter (klubbene og administrasjonen) kunne vi oppleve absurde forestillinger hvor daværende generalsekretær og fotballpresident skulle gi informasjon fra NFF. Ved et tilfellet presterte generalsekretæren fra talerstolen å si at det var en god idé å lansere en ligaball (i regi av NFF) samt at reklameplassen på spillerdraktenes overarmer skulle være felles for ligaene (i regi av NFF). En daværende kollega i en av (daværende) Tippeligaklubbene gjorde oppmerksom på at de allerede hadde en leverandøravtale på baller (som var profitabel for klubben) og tilsvarende for spillerdraktene (flerårig avtale) slik at et slikt forslag ikke kunne aksepteres. Fra talerstolen var reaksjonen et diskret trekk på skulderen, et oppgitt blikk bort på fotballpresidenten, før han gikk videre til neste sak (som om kommentaren ikke var levert).

Norges Fotballforbund (NFF) har de siste 10-15 årene produsert en lang rekke powerpoint presentasjoner fra forskjellige skrivebord i kontorene på Ullevål Stadion. For oss som er glade i fotball har det vært krevende å observere fremveksten av en kultur hvor forbundskontorene blir mer og mer utilnærmelige, antallet jurister og administrativt ansatte øker kraftig (med påfølgende økning av antallet formalkrav og byråkratiske spissfindigheter) og hvor 80-90 % av ressursene tilsynelatende var innrettet mot FIFA og/eller UEFA. Det lyktes jo også forhenværende generalsekretær å tiltre en toppjobb som strategidirektør eller liknende.

Mens min opplevelse av NTF var og er at de alltid har hatt beina godt plantet på bakken, er/var det omvendt med NFF. Her var det, slik jeg opplevde det, mye negativ prestisje som ikke var fokusert på genuint ønske om å yte service til klubbene, men utvikling av stadig nye og mer innfløkte pålegg og regler. La meg legge til at jeg har tro på at den nye presidenten vil bidra til at utviklingen snur, men vi må samtidig huske på at han skal lede en organisasjon som har etablert seg under et annet regime og at det derfor vil ta tid. Spørsmålet er hvor lang tid han har tilgjengelig før kulturen i NFF spiser strategiene hans til frokost.

For å understreke mitt poeng viser jeg til utvalgte saker fra forbundsstyremøtet 7-8.desember i år:

Evaluering og videreføring nasjonal serie G16
Skal videreføres. Administrasjonen skal i samarbeid med Norsk Toppfotball utarbeide visse justeringer. 

Justering reglementer
Flere mindre justeringer vedtatt, blant annet vedrørende utdanningskompensasjon som også vil gjelde for overganger fra 2. divisjon til 3. divisjon. 

Innstilling fra konkurranseutvalget
*Kampene i norgesmesterskapet for herrer skal trekkes fra 4. runde. 
*Øvre grense for forbundsdommere på 50 år fjernes

Krav om lokalt utviklede spillere i Eliteserien og OBOS-ligaen
Forslag om å redusere antall frispillere til 5 eller 6 ble avvist. Forbundsstyret mener grensen på 9 spillere, som er vesentlig strengere enn UEFAs grense, er tilstrekkelig for å ivareta lokalt utviklede spillere. 

Prosjektrapport Toppfotball Norge

Rapporten er ikke realitetsbehandlet, oversendt toppfotballutvalget for videre behandling og bearbeidelse. Vil komme tilbake til hvordan enheten Toppfotball Norge skal struktureres.

Rettighetsspørsmålet i norsk fotball

NTF ønsker en juridisk vurdering av rettighetsavtalen (markeds- og mediarettigheter). Forbundsstyret har bedt administrasjonen se på hvordan dette er strukturert og løst i andre land, både i og utenfor Norden.

Det oser ikke toppfotball av disse sakene som styret brukte sin tid på i desembermøtet? NFF har en lidenskap og det er lover og reglementer som forvaltes av et voksende byråkrati som klubbene ikke har ressurser til å være en likeverdig part i forhold til. Fellesskap forsøker NFF å skape gjennom de samme lover og reglementer, mens lidenskapen for fotballens idé er erstattet av paragrafer og vedtekter.

Divisjonsforeningen?

En tredje interessent i forhold til dette er den såkalte Divisjonsforeningen. I deres handlingsplan fokuseres det på reisestøtteordningen, hjemmesider, økonomisk modell som skal bidra til stimulering til deltakelse i medlemsmøter i foreningen og antall nyhetsoppdateringer per uke.

Det er liten eller ingen grunn til å lene seg på denne foreningen for å utvikle en attraktiv PostNord-liga.

Eierskap til toppfotballen

Det er toppfotball, og særlig eliteserien, som genererer inntekter til norsk fotball, ikke byråkratene i forbundet. Med dette utgangspunktet bør det diskuteres om norsk toppfotball skal vurdere andre modeller hvor toppklubbene selv tar full styring på egen liga og alle de kommersielle sidene ved virksomheten. Mitt inntrykk er at NFF gjennom lover, innfløkte regler, omfattende byråkrati, stadig større avgifter (for seriespill og spilleroverganger) og litt mangel på norsk gangsyn, ikke bidrar til verdiskapningen. Mitt inntrykk er at NFF skaper strukturer som fratar toppklubbene kontroll over egen virksomhet.

Mitt forslag ville være at toppklubbene i herrefotball (eliteserien, OBOS-ligaen og PostNord-ligaen) bryter alt kommersielt samarbeid med NFF som ikke er tvingende nødvendig og tar det hele og fulle eierskapet over sitt eget produkt. Det vil ha mange fordeler, herunder kommersielt ved at de som genererer pengene selv bestemmer hvordan de skal benyttes. I dette bildet tror jeg det er åpenbart fordelaktig for klubbene og litt mer krevende for NFF.

Divisjonsforeningen kan slå seg sammen med breddefotballforeningen og ta hånd om interessene til de mange og viktige breddeklubbene i Norge. Jeg tror en slik løsning kunne ivareta den eksisterende konflikten mellom topp og bredde. Breddefotballen vil forståelig nok ha større innflytelse basert på sitt overlegne medlemstall i forbundets styrende organer. Derfor er det også en god ide at toppfotballen tar seg av sitt eget produkt og breddefotballforeningen tar seg av sitt.

Breddeklubbene mener at toppfotballen og forbundet stikker av med for stor andel av inntektene og regner landslagsjefens sluttavtale i antallet vafler og dugnadstimer.

 

La pengene eies av de som skaffer dem.

Jeg tror det er rom for en modell hvor toppfotballen (nivå 1-3) på herresiden tar eierskap til sitt produkt, breddeklubbforeningen tar eierskap til sitt produkt og NFF tar eierskap til landslaget (samt håndterer de nødvendige internasjonale behovene innenfor FIFA/UEFA o.l.). Toppfotballen vil generere desidert flest penger gjennom mediaavtaler, landslaget vil generere betydelig mindre penger for sitt produkt og til siste tror jeg breddeklubbene vil generere penger fra lokale markeder i klubbenes umiddelbare nærhet. Kvinnefotballen har jeg liten innsikt i, men potensialet er åpenbart noe helt annet enn herrefotballen (og det betyr ikke at jeg ikke liker kvinnefotball eller betrakter det som mindreverdig på noen måte).

Oppsummert

Hvis norsk fotball skal utvikle toppspillere til landslag og internasjonale klubber større enn de i Norge, trengs det klare linjer og tydelighet rundt eierskap. Prestisje og politikk må vekk og erstattes av det genuine knyttet til fotballens idé om lidenskap og fellesskap. Med endringen i seriesystem og målsettingen om gode norske resultater for landslag og klubblag, er det en god idé å organisere fotballen annerledes. NFF har vokst seg for store og byråkratiet er overveldende for klubber som bare vil spille ball. Bredde og topp går ikke sammen slik det er organisert i dag. La topp være topp og bredde være bredde uten å tvinge de til en urolig sameksistens. Gi breddefotballen full kontroll på sitt eget produkt, gi toppfotballen full kontroll på sitt eget produkt. NFF kan ta den fulle kontrollen på landslagene, herunder det kommersielle. På denne måten vil det bli tydelig og klart hvem som genererer hvilke penger og pengene kan forvaltes i de ulike segmentene. Det er en bedre idé å la NFF være en koordinerende enhet uten kontroll på pengesekken.

 

Fotball er lidenskap og fellesskap!